I Narvik på 1920 tallet kunne gårdeiere som var interessert, installere vannklosett. Ved å søke og innrette seg etter eventuelle forutsetninger så kunne der gis tillatelse til å tilslutte seg nylagte kloakkledninger og utedoens dager var dermed talte. Verden var virkelig blitt moderne!
I 2016 er vi kommet noen hakk lengre og de første vannklosett og baderoms innredninger er for lengst blitt til museumsgjenstander.
Hva er så poenget med denne mimringen om vann- og avløpsinnstallasjoner som var aktuelt for tre-fire generasjoner siden?
Jo, for mens man nå har muligheten til å sitte på et dusjtoalett med luktavsug, automatisk massasjedusj med fyldig og mykt dusjvann, avsluttet med skånsomt tørkende varmluftsføner så er det i mange tilfeller de samme avløpsledningene fra 20 tallet som fortsatt sørger for å transportere avløpsvannet fra husene og til renseanlegget.
Men dette handler ikke bare om komfort, samfunnet er avhengig av gode og sikre vann- og avløpstjenester og er en grunnleggende forutsetning for befolkningens helse og rent miljø.
For å opprettholde disse tjenester er det nødvendig med riktig vedlikehold og oppgraderinger/sanering av ledningsnettet ved behov.
Selv om mye av ledningsnettet er gammelt er det likevel mye som fungerer helt fint og det er ikke nødvendigvis slik at det eldste må byttes ut først. Dette betyr at man trenger å vite noe om tilstanden på rørene når en ikke kan gjøre vurderinger basert på alder. For å skaffe nødvendig info om tilstanden på gamle avløpsledninger i Narvik har Narvik Vann iverksatt et prosjekt som innebærer filming av avløpsledninger i betong lagt mellom 1920 og 1986, til sammen ca 30 kilometer rør.
Når prosjektet er ferdig vil en via kartverket finne en filmsnutt og en rapport til hvert rørstrekk mellom to kummer. Rapporten angir et skadepoeng på hvert strekk basert på skaderegistreringer som gjøres underveis i filmingen og danner grunnlaget for å vurdere behov for vedlikehold eller sanering.
Ansvarlig for prosjektet er Claus Øien
Entreprenør
Narvik TV Rørinspeksjon
Brev fra 1924 vedrørende en av de første kloakkledningene i Narvik.
Hesten het Snøggen og var den siste av de mange arbeidshestene til renholdsverket. Han ble pensjonert i 1953. Stallmester Peder Brøyn holder tømmene. I 1952 fikk renholdsverket egen bil til å tømme de mange utedoene i Narvik. Siste utedo forsvant midt på 80-tallet.